22. Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
23. Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike!
24. Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
25. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike!
26. Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
27. Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!
28. Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
30. uten at han skal få hundrefoll igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - sammen med forfølgelser - og i den kommende verden evig liv.
31. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første!
32. De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende ham:
33. Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,