35. Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!
36. Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. - De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.
37. Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte.
38. Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste!
39. Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham.
40. Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke.
41. Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit.
42. Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
43. Alle var ute av seg av undring over Guds storhet. Men mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene sine:
44. Gjem disse ordene i deres ører: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.
45. Men de skjønte ikke dette ordet, det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de fryktet for å spørre ham om det han hadde sagt.
46. Men det kom opp en tanke blant dem om hvem som vel kunne være den største av dem.
47. Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg.
48. Og han sa til dem: Den som tar imot dette lille barnet for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste iblant dere alle, han er stor!
49. Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
50. Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere.
51. Og det skjedde da det led mot tiden da han skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit.