49. Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!
50. Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51. Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.
52. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53. Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54. Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55. Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.
56. Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.