46. Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.
47. Da nå kvinnen så at det ikke var skjult, kom hun skjelvende fram. Hun falt ned for ham, og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48. Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
49. Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!
50. Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51. Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.
52. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53. Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
54. Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55. Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.
56. Hennes foreldre var helt ute av seg av undring. Men han bød dem at de ikke skulle tale til noen om det som var skjedd.