3. Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans.
4. Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham.
5. For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.
6. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.
7. Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet.
8. For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! - så går han, og til en annen: Kom! - så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! - så gjør han det.
9. Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
10. Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
11. Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham.
12. Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne.
13. Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
14. Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!
15. Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor.
16. Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk.
17. Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring.