12. Og det skjedde, mens han var i en av byene, se, da var det en mann der som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba ham og sa: Herre, om du vil, kan du rense meg!
13. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14. Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem.
15. Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer.
16. Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn.
17. En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
18. Se, da kom det noen menn bærende med en mann på en båre. Han var lam. De prøvde å bære ham inn og legge ham ned foran ham,
19. men de fant ingen vei til å få båret ham inn på grunn av folkemengden. Da steg de opp på taket, og mellom taksteinene firte de ham ned på båren, midt foran Jesus.
20. Men da han så deres tro, sa han: Menneske, dine synder er deg forlatt!
21. Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke og si: Hvem er denne som taler spottord? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22. Men Jesus kjente tankene deres, og han svarte og sa til dem: Hva er det dere tenker i deres hjerter?
23. Hva er lettest å si: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp og gå?
24. Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så talte han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp og ta båren din og gå hjem til ditt hus!
25. Og straks sto han opp for øynene på dem, og han tok opp det han lå på, og gikk hjem til sitt hus mens han priste Gud.
26. Da ble de alle grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett utrolige ting!
27. Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg!