30. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.
32. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!
33. Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.
34. Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon!
35. De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37. Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.
38. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres?
39. Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
42. De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.
43. Og han tok det og spiste det mens de så på.
44. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.