20. De voktet nå på ham en tid, og sendte noen for å lure på ham. Disse skulle late som om de var rettferdige, for å fange ham i ord, slik at de kunne få overgitt ham til myndighetene og til landshøvdingens makt.
21. Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
22. Er det tillatt for oss å gi keiseren skatt, eller er det ikke?
23. Men han merket deres list og sa til dem:
24. Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De svarte: Keiseren.
25. Han sa da til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud hva Guds er!
26. Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør. De undret seg over svarene hans, og tidde.
27. Så kom det noen saddukeere til ham, de som nekter at det er en oppstandelse. De spurte ham:
28. Mester, Moses har foreskrevet oss: Når en gift mann dør og han er barnløs, da skal mannens bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror.
29. Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs.
30. Den andre tok henne så til kone. Også han døde barnløs.
31. Også den tredje tok henne, og slik med alle sju. De døde uten å etterlate seg barn.