30. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!
31. Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!
32. Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet. #v.24.