20. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.
21. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
22. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.
23. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.
25. Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake.
28. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham.