14. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.
15. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.
17. Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.
18. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.
21. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.