41. Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere!
42. Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort.
43. Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget.
44. Ve dere! For dere er likesom ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite det.
45. Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss.
46. Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger!
47. Ve dere, fordi dere bygger gravmæler for profetene, de som deres fedre slo i hjel!