19. Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere!
20. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.
21. Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred.
22. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut.
23. Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
24. Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av.