59. På den åttende dagen skjedde det så at de kom for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarja etter faren.
60. Men da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes!
61. De sa til henne: Det er da ingen i slekten din som har det navnet.
62. De gjorde så tegn til hans far for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han ba da om en tavle, og skrev disse ordene: Johannes er navnet hans. Og de undret seg alle.
64. Men i det samme ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65. Og det kom frykt over alle som bodde der omkring, og i hele fjellandet i Judea talte de med hverandre om alt dette som hadde hendt.
66. Alle som hørte om det, la seg det på hjertet, og de sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.