36. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37. For ingenting er umulig for Gud.
38. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord! - Og engelen forlot henne.
39. Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40. Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.
41. Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43. Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45. Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.
46. Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47. og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48. fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49. fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.