1. Hvor ensom hun* sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var den store blant folkene. Fyrstinnen blant landene er blitt en trell!
2. Hun gråter sårt om natten, tårene renner på hennes kinn. Hun har ingen trøster blant alle sine elskere. Alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.
3. I landflyktighet er Juda vandret bort etter trengsel og tung trelldom. Nå bor hun blant folkene og har ikke funnet ro. Forfølgerne har innhentet henne midt i trengslene.