14. Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn seg - kongen og hele hans folk - og dro tidlig om morgenen ut til kamp mot Israel på et avtalt sted foran ødemarken. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vest for byen.
15. Josva og hele Israel lot seg drive bort fra dem og flyktet bort imot ødemarken.
16. Da ble alt folket som var i byen, ropt sammen for å forfølge dem. Og de forfulgte Josva og kom på den måten lenger og lenger bort fra byen.
17. Det ble ikke én mann tilbake i Ai og Betel, alle dro de ut etter Israel. De lot byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel.
18. Da sa Herren til Josva: Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd. - Så rakte Josva spydet som han hadde i hånden, ut mot byen.
19. Med det samme han rakte hånden ut, reiste bakholdet seg fra plassen sin og sprang fram. De kom inn i byen og inntok den, og de skyndte seg og satte ild på byen.
20. Da nå mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen, men det var ikke mulig for dem å flykte verken hit eller dit, for det krigsfolket som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne.
21. For da Josva og hele Israel så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at røken av den steg opp, vendte de om og slo Ai-mennene.
22. Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene omkring seg på begge sider. De ble slått ned, det var ingen tilbake som slapp unna og ble reddet.
23. Men kongen i Ai tok de levende og førte ham til Josva.
24. Da Israel hadde slått i hjel alle Ais innbyggere på slagmarken ute i ødemarken, dit de hadde forfulgt dem, og de var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.
25. Det var tolv tusen som falt denne dagen, alle Ais innbygere, både menn og kvinner.
26. Josva trakk ikke tilbake hånden med spydet som han hadde rakt ut, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.