6. Da flerret Josva klærne sine og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark. Der ble han liggende helt til om kvelden, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.
7. Josva sa: Å Herre Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan når du bare ville gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
8. Hør meg, Herre! Hva skal jeg nå si, når Israel har vendt sine fiender ryggen?
9. Når kana’aneerne og alle som bor her i landet får høre om dette, vil de omringe oss og utrydde vårt navn fra jorden. Hva vil da du gjøre med ditt store navn?
10. Da sa Herren til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt?
11. Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem. De har tatt av det bannlyste godset. De har stjålet og bedratt, og de har gjemt det blant sine egne ting.
12. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem. For de er selv kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med dere.
13. Stå opp! La folket hellige seg! Si til dem at de skal hellige seg til i morgen. For så sier Herren, Israels Gud: Det finnes bannlyst gods hos deg, Israel! Du kan ikke stå deg mot dine fiender før dere skiller dere helt av med det bannlyste.
14. I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal tre fram ætt for ætt. Den ætten som Herren tar ut, skal tre fram hus for hus. Og det huset Herren tar ut, skal tre fram mann for mann.
15. Den som det bannlyste godset blir funnet hos, han skal brennes med ild, både han og alt det han eier og har, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.