13. Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme i Gileads land,
14. og sammen med ham ti høvdinger, en ættehøvding for hver av Israels barns stammer. Hver av dem var overhode for sin ætt blant Israels tusener.
15. Da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
16. Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet dere har vist mot Israels Gud? Dere har jo i dag vendt dere bort fra Herren og bygd dere et alter - og på den måten har dere i dag satt dere opp mot Herren!
17. Var det ikke nok med den misgjerningen vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi til denne dag ikke har renset oss fra, og som brakte plagen over Herrens menighet?
18. Og dere vender dere i dag bort fra Herren! Sannelig, om dere i dag setter dere opp mot Herren, så vil han i morgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
19. Synes dere at det landet dere fikk til eiendom, er urent, så kom bare over til det landet Herren selv eier, der hvor Herrens tabernakel står. Få dere eiendom midt iblant oss, men sett dere ikke opp mot Herren og sett dere ikke opp mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til Herrens, vår Guds alter!
20. Bar ikke Akan, Serahs sønn, seg troløst at med det bannlyste godset, og kom det ikke da vrede over hele Israels menighet? Han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
21. Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasses stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
22. Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det! Og Israel skal vite det: Det var for visst ikke i tross eller i troløshet mot Herren - i så fall må du ikke frelse oss i dag! -
23. at vi bygde oss et alter, som om vi ville vende oss bort fra Herren. Sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å bære fram fredsoffer på det - måtte da Herren selv straffe oss! -
24. men sannelig, vi gjorde det av frykt for hva som kunne hende. For vi tenkte at barna deres en gang kunne komme og si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
25. Herren har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere, Rubens barn og Gads barn. Dere har ingen del i Herren. Slik kunne barna deres få våre barn til å holde opp med å frykte Herren.