8. Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.
9. Fra denne fjelltoppen strakte grensen seg bort til Neftoah-vannets kilde og holdt fram til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortetter til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
10. Fra Ba’ala svingte grensen vestover til Se’ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Sjemesj og fram til Timna.
11. Deretter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg. Der svingte den bort til Sjikkeron, tok så over til Ba’ala-fjellet, gikk fram til Jabne’el og endte ute ved havet.
12. Grensen mot vest var det store havet og landet langsmed det. Dette var grensene på alle sider for det landet Judas barn fikk etter deres ætter.
13. Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblant Judas barn etter Herrens ord til Josva. Det var den byen som hadde navn etter Arba, anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron.
14. Kaleb drev bort derfra de tre anakittene Sjesai og Akiman og Talmai, etterkommere av Anak.
15. Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
16. Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
17. Kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det, og han ga ham sin datter Aksa til kone.
18. Da hun kom til ham, egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom. Da hun sprang ned av eselet, spurte Kaleb henne: Hva er det du vil?
19. Hun svarte: Gi meg en avskjedsgave! Du har giftet meg bort til dette tørre sydlandet, gi meg nå vannkilder! Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
20. Dette er den arv som tilfalt Judas barns stamme etter deres ætter:
21. Byene ved den ytterste grensen av Judas barns stamme mot Edoms grense, i sydlandet, var: Kabse’el og Eder og Jagur
22. og Kina og Dimona og Adada
23. og Kedesj og Hasor og Jitnan,
24. Sif og Telem og Bealot