5. Grensen mot øst var Salthavet opp til Jordans utløp. Mot nord gikk grensen fra den viken av Salthavet der Jordan har sitt utløp.
6. Derfra gikk den opp til Bet-Hogla og videre nord for Bet-Ha’araba, opp til den steinen som har navn etter Bohan, Rubens sønn.
7. Så gikk grensen fra Akor-dalen opp til Debir og vendte seg mot nord til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sør for bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og fram til En-Rogel.
8. Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.
9. Fra denne fjelltoppen strakte grensen seg bort til Neftoah-vannets kilde og holdt fram til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortetter til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
10. Fra Ba’ala svingte grensen vestover til Se’ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Sjemesj og fram til Timna.
11. Deretter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg. Der svingte den bort til Sjikkeron, tok så over til Ba’ala-fjellet, gikk fram til Jabne’el og endte ute ved havet.