1. Den lodd som tilfalt Judas barns stamme etter deres ætter, strakte seg bort imot Edom, helt til Sin-ørkenen i sør.
2. Og grensen i sør gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukten som vender mot sør.
3. Den bøyde sør om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og oppetter sør for Kadesj-Barnea. Den gikk så over til Hesron og opp til Adar, der svingte den bort til Karka,
4. tok så bortetter til Asmon, gikk fram til Egypterbekken og endte ute ved havet. Dette skal være deres grense mot sør.
5. Grensen mot øst var Salthavet opp til Jordans utløp. Mot nord gikk grensen fra den viken av Salthavet der Jordan har sitt utløp.
6. Derfra gikk den opp til Bet-Hogla og videre nord for Bet-Ha’araba, opp til den steinen som har navn etter Bohan, Rubens sønn.
7. Så gikk grensen fra Akor-dalen opp til Debir og vendte seg mot nord til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sør for bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og fram til En-Rogel.
8. Derfra gikk grensen opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjellet som ligger rett vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.
9. Fra denne fjelltoppen strakte grensen seg bort til Neftoah-vannets kilde og holdt fram til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortetter til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
10. Fra Ba’ala svingte grensen vestover til Se’ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Sjemesj og fram til Timna.