17. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.
18. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham.
19. Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven! Hvorfor søker dere å drepe meg?
20. Folket svarte: Du er besatt av en ond ånd! Hvem søker å drepe deg?
21. Jesus svarte og sa til dem: Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle over den.
22. Moses har gitt dere omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og dere omskjærer et menneske på sabbaten.
23. Hvis nå et menneske blir omskåret på en sabbat for at Mose lov ikke skal brytes, blir dere da harme på meg fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på en sabbat?
24. Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom!
25. Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: Er ikke dette han som de står etter livet?
26. Og se, her taler han fritt ut, og de sier ikke noe imot ham! Våre rådsherrer kan vel ikke ha erkjent at han virkelig skulle være Messias?
27. Men vi vet hvor denne mannen er fra. Når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
28. Mens nå Jesus lærte i templet, ropte han ut: Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra. Men av meg selv er jeg ikke kommet. Han som har sendt meg, er sannferdig - han som dere ikke kjenner.
29. Jeg kjenner ham, for fra ham er jeg, og han har sendt meg.
30. De søkte da å få grepet ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
31. Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
32. Fariseerne hørte at folket mumlet slik om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte noen tjenere for å gripe ham.
33. Jesus sa da: Ennå en kort tid er jeg hos dere, så går jeg bort til ham som har sendt meg.
34. Dere skal søke meg og ikke finne meg. Og der hvor jeg er, kan dere ikke komme.