29. Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.
30. Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.
31. Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.
33. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.
34. Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen?
35. Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36. Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.
37. Men enda han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham.
38. Det var for at dette ordet hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt - som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskapet vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for?
39. Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: -
40. Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem.
41. Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet, og talte om ham.
42. Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.