17. Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.
18. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.
19. Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
20. Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
21. Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde?
22. Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter.
23. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.
24. Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!
25. Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.
26. Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.
27. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.
28. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
30. Jeg og Faderen er ett.
31. Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham.
32. Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?
33. Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.
34. Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?
35. Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36. hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?