3. Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem.
4. De er å se til som hester, som ryttere farer de av sted.
5. Som larm av vogner lyder det når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når flammene fortærer halm. De er et sterkt folk, rustet til krig.
6. Folkeslag skjelver for dem. Alle ansikter blir blussende røde.
7. Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier.
8. De trenger ikke hverandre til side, de går fram hver på sin egen vei. Mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp.
9. De farer omkring i byen, de løper på muren. De trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom vinduene.
10. Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne.
11. Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag - hvem kan utholde den?
12. Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
13. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14. Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.