10. Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne.
11. Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag - hvem kan utholde den?
12. Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
13. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14. Hvem vet? Han kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
15. Blås i horn på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling!
16. Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barna, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer!
17. Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18. Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.