14. Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev.
15. Han støtter seg på sitt hus, men det står ikke. Han holder fast i det, men det står ikke fast.
16. Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd brer seg ut over hans hage.
17. Hans røtter slynger seg om en steinrøys, mellom steiner trenger han seg fram.
18. Men blir han revet bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham: Jeg har aldri sett deg!