5. Mitt kjøtt er kledd med makk og med skorper som av jord. Min hud blir skrukket og brister.
6. Mine dager farer hurtigere av sted enn en veverskyttel, de svinner bort uten håp.
7. Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mer skal mitt øye se noe godt.
8. Den som ser meg nå, ser meg aldri igjen. Dine øyne skal søke etter meg, men jeg er ikke mer.
9. En sky blir borte og farer av sted, slik er det med den som farer ned til dødsriket - han kommer ikke opp igjen.
10. Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
11. Så vil jeg da ikke legge bånd på min munn. Jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
12. Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?
13. Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, og mitt leie skal gjøre sorgen lettere for meg,
14. da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner.
15. Derfor ville min sjel heller kveles, heller døden enn disse pinslene.