13. Har jeg vel kraft til å hjelpe meg selv? Er ikke all utsikt til frelse tatt fra meg?
14. Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige.
15. Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt av vann, men så blir det borte.
16. Vannet var grumset av is, blandet med snø,
17. men når heten kommer, tørkes det ut, for solens glød svinner det bort.
18. Karavaner bøyer av fra veien. De drar opp i ørkenen og omkommer.
19. Temas karavaner speidet etter dem. Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem.
20. De ble til skamme, fordi de stolte på dem. De kom dit og ble skuffet.
21. Slik er det nå blitt med dere! Dere ser ulykken og blir redde.
22. Har jeg vel bedt dere om at dere skulle gi meg noe eller bruke noe av deres gods til beste for meg?
23. Har jeg bedt dere om at dere skulle frelse meg av fiendens hånd og løskjøpe meg fra voldsmenn?
24. Lær meg, så skal jeg tie! Vis meg hva jeg har fart vill i!