17. Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem varmes opp i sanden.
18. Den glemmer at en fot kan knuse dem, og markens ville dyr trå dem i stykker.
19. Den er hard mot sine unger, som om de ikke var dens egne. Den er ikke redd for at dens slit skal være spilt.
20. For Gud nektet den visdom og ga den ingen forstand.
21. Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
22. Gir du hesten styrke? Pryder du dens nakke med man?
23. Lar du den springe som gresshoppen? Forferdelig er det når den vrinsker stolt.
24. Den skraper i jorden og gleder seg ved sin kraft. Så farer den fram mot våpnene.
25. Den ler av frykten og blir ikke redd, og den tar ikke flukten for sverd.
26. Over den klirrer pilekoggeret, blinkende spyd og lanse.
27. Med styr og ståk farer den fram over marken, og den lar seg ikke stagge når hornet lyder.
28. Når hornet lyder sier den: Hui! Langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
29. Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer vingene ut mot sør?
30. Er det på ditt bud at ørnen flyr så høyt, og at den bygger sitt rede oppe i høyden?
31. Den bor i berget og har nattely der, på tind og nut.