14. De dør i ungdommen. De ender sitt liv lik dem som driver tempelutukt.
15. Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16. Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17. Men nå rammes du fullt ut av ugudelighetens dom. Ja, dom og rettferdighet har grepet deg.
18. La bare ikke vrede lokke deg til spott. La ikke den store boten lede deg på avvei!
19. Kan vel ditt nødskrik fri deg av trengsel? Kan all kraftanstrengelse gjøre dette?
20. Du skal ikke lengte etter natten, den natt da hele folkeslag rykkes bort fra sitt sted.
21. Vokt deg, vend deg ikke til synd! For det foretrekker du fremfor å lide.
22. Se, Gud er opphøyet i sin kraft. Hvem er en læremester som han?
23. Hvem velger for ham den veien han skal følge? Og hvem kan si: Du gjorde urett!
24. Husk på å opphøye hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25. All verden ser på den med lyst, menneskene skuer den langt bortefra.
26. Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke! Tallet på hans år er uutgrunnelig.
27. Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.