9. Ren er jeg, uten skyld. Plettfri er jeg og fri for misgjerning.
10. Men Gud søker grunn til fiendskap mot meg, han akter meg for sin fiende.
11. Han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12. Nei, svarer jeg deg. I dette har du ikke rett. Gud er jo større enn et menneske.
13. Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16. da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17. for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18. for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd.
19. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben.
20. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare.
22. Hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.