2. Se, jeg åpner munnen, tungen taler allerede i min munn.
3. Mine ord kommer fra et oppriktig hjerte. Mine lepper skal uttale like fram det jeg vet.
4. Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges ånde holder meg i live.
5. Hvis du kan, så svar meg! Rust deg mot meg, tred fram!
6. Se, jeg er din like for Gud. Også jeg er dannet av leire.
7. Redsel for meg skal ikke skremme deg, og min myndighet skal ikke tynge deg!
8. Sannelig, du har sagt mens jeg hørte det, slik lød ordene dine som jeg hørte:
9. Ren er jeg, uten skyld. Plettfri er jeg og fri for misgjerning.
10. Men Gud søker grunn til fiendskap mot meg, han akter meg for sin fiende.
11. Han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12. Nei, svarer jeg deg. I dette har du ikke rett. Gud er jo større enn et menneske.
13. Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16. da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17. for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18. for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd.
19. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben.
20. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.