18. for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd.
19. Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben.
20. Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare.
22. Hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23. Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24. da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25. Hans kropp blir da sterkere enn i ungdommen, han blir igjen som i sin ungdoms dager.