24. Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25. Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods?
26. Når jeg så sollyset, hvordan det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram -
27. ble da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28. Nei, også det ville være en misgjerning, skyldig til dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
29. Har jeg gledet meg ved min fiendes ulykke og jublet når noe ondt rammet ham?
30. Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31. Må ikke mine husfolk vitne om at enhver fikk ete seg mett ved mitt bord?
32. Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten, jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33. Har jeg, som folk pleier å gjøre, skjult mine synder og gjemt min misgjerning i min barm,
34. fordi jeg var skremt av mengden og redd for de fornemme slektenes forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?