8. barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9. Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem.
10. De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.
11. Gud har løsnet strengen på min bue, og ydmyket meg. De går tøylesløst fram for mine øyne.
12. Deres yngel reiser seg ved min høyre side. De spenner ben under meg, de baner seg vei for å skade meg.
13. De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har.
14. Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram.
15. Redsler har vendt seg mot meg. Min ære er som tatt av stormen, og som en sky er min velferd fart bort.
16. Og nå utøser min sjel seg i meg. Trengsels dager holder meg fast.
17. Natt gjennomborer mine ben, så de faller av. Min verk og pine hviler ikke.
18. Med veldig kraft er min kledning blitt vrengt. Den henger tett omkring meg som kraven på min kappe.
19. Han har kastet meg ut i sølen, så jeg er blitt lik støv og aske.