23. For jeg vet at du fører meg til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24. Rekker ikke et menneske likevel ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25. Gråt jeg ikke selv over den som hadde harde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26. For jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27. Mitt indre koker og er ikke stille. Trengselens dager er kommet over meg.
28. Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete. Midt iblant folk reiser jeg meg og roper om hjelp.
29. Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30. Min hud er sort og faller av meg, og mine ben er brent av hete.
31. Min sitar er blitt til sorg, og min fløyte til gråt og klage. #Sal 6:7. Jes 24:8. Klag 5:15.