20. Jeg skriker til deg, men du svarer meg ikke. Jeg står der, og du bare ser på meg.
21. Du er blitt grusom mot meg, med din sterke hånd forfølger du meg.
22. Du løfter meg opp i stormen, du lar meg fare av sted så jeg vakler i stormtakene.
23. For jeg vet at du fører meg til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24. Rekker ikke et menneske likevel ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?