11. Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var født?
12. Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?
13. Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro -
14. sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner,
15. eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med sølv,
16. eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, - lik et barn som aldri så lyset.
17. Der har de ugudelige holdt opp å rase, der hviler de trette.
18. Der har alle fanger ro, de hører ikke slavedriverens røst.
19. Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre.
20. Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,
21. de som venter på døden uten at den kommer, og søker den mer ivrig enn en graver etter skjulte skatter,