1. Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
2. Job tok til orde og sa:
3. La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget!
4. Måtte den dagen bli til mørke! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den!
5. Mørke og dødsskygge må kreve den tilbake! Skyer må leire seg over den! Alt det som gjør en dag mørk, må skremme den!
6. Den natten - måtte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant årets dager, og ikke komme med i måneders tall!
7. Ja, la den natten bli ufruktbar! Måtte aldri noe gledesrop lyde i den!
8. La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i å mane fram Leviatan!
9. La dens stjerner bli mørke i demringen, la den vente på lys som ikke kommer! La den aldri få se morgenrødens øyelokk!
10. For den stengte ikke døren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine øyne.
11. Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var født?
12. Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?
13. Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro -