9. Høvdinger lot være å tale, de la hånden på sin munn.
10. Storfolk tidde stille, og deres tunge ble hengende ved ganen.
11. Hver den som hørte om meg, priste meg lykkelig, og hver den som så meg, ga meg lovord.
12. For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13. Den som var sin undergang nær, velsignet meg. Enkens hjerte fikk jeg til å juble.