12. For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13. Den som var sin undergang nær, velsignet meg. Enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14. Jeg iførte meg rettferdighet som en kledning, rettsinn bar jeg som ytterkappe og lue.
15. Øyne var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16. En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17. Jeg knuste kjeven på kjeltringen, og rev byttet bort fra hans tenner.
18. Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19. Det skal komme vann til mine røtter, og nattens dugg skal falle på mine greiner.
20. Min ære blir alltid ny, og buen blir forynget i min hånd.
21. Meg hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22. Når jeg hadde talt, var det ingen flere som tok ordet. Min tale dryppet ned over dem.