12. Fra byen lyder døendes stønn, og de hardt sårede roper etter hjelp, men Gud enser ikke slik urett.
13. Noen er fiender av lyset. De kjenner ikke dets veier og holder seg ikke på dets stier.
14. Ved daggry står morderen opp. Han slår i hjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15. Ekteskapsbryterens øye speider etter skumringen. Han sier: Det er ikke noe øye som ser meg! Og han dekker ansiktet til.
16. I mørket bryter de inn i husene. Om dagen lukker de seg inne. Lyset vil de ikke vite av.
17. For nattens mørke er morgen for dem alle. De er vel kjent med nattemørkets redsler.
18. Men hastig blir de revet med av strømmen. Forbannet blir deres arvedel i landet. De ferdes ikke mer på veien til vingårdene.
19. Som tørke og hete sluker snøvann, slik vil dødsriket sluke dem som synder.
20. Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham lenger. Ondskapen blir som et splintret tre.
21. Han handlet ille mot de ufruktbare, henne som ikke fødte, og aldri har han gjort godt mot enker.
22. Men Gud oppholder voldsmennene lenge med sin kraft. De reiser seg igjen, men ingen er sikker på livet.