3. Hån og irettesettelse må jeg høre, og min ånd gir meg svar ut fra min innsikt.
4. Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker ble satt på jorden,
5. at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede varer bare et øyeblikk?
6. Om hans hovmod stiger mot himmelen, og om hans hode når til skyen,
7. så går han likevel til grunne for evig som skitt. De som så ham, spør: Hvor er han?
8. Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mer. Han jages bort som et syn om natten.
9. Det øye som så ham, ser ham ikke mer, og han er ikke lenger å se på sitt hjemsted.
10. Hans barn må søke hjelp fra fattigfolk, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nå ligger den med ham i støvet.
12. Selv om det onde er søtt i hans munn, og selv om han skjuler det under tungen,
13. sparer på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under ganen,
14. så blir likevel hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15. Han slukte gods, men må spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk.
16. Ormegift må han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham.
17. Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.