15. Han slukte gods, men må spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk.
16. Ormegift må han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham.
17. Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18. Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det. Meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19. For han knuste fattigfolk og lot dem ligge der. Han røvet hus til seg, hus som han ikke har bygd.
20. Han kjente aldri ro i sitt indre. Han skal ikke slippe unna med sine skatter.
21. Det var ikke noe som unngikk hans grådighet, derfor varer ikke hans lykke.
22. Midt i hans rikdom blir det trangt for ham. Hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23. Det skal skje at når han fyller sin buk, da sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar den regne på ham mens han eter.
24. Flykter han for våpen av jern, så vil en bue av kobber gjennombore ham.
25. Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odden kommer fram av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26. Alt mørke er i vente for hans vel gjemte skatter. En ild som ikke noe menneske puster til, fortærer ham, den eter det som er igjen av hans telt.
27. Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser seg mot ham.
28. Det han har samlet i sitt hus, føres bort. Det skylles bort på Guds vredes dag.
29. Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av Den Allmektige. #18:21. 27:13 ff.