10. Hans barn må søke hjelp fra fattigfolk, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11. Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nå ligger den med ham i støvet.
12. Selv om det onde er søtt i hans munn, og selv om han skjuler det under tungen,
13. sparer på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under ganen,
14. så blir likevel hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15. Han slukte gods, men må spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk.
16. Ormegift må han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham.
17. Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18. Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det. Meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19. For han knuste fattigfolk og lot dem ligge der. Han røvet hus til seg, hus som han ikke har bygd.
20. Han kjente aldri ro i sitt indre. Han skal ikke slippe unna med sine skatter.
21. Det var ikke noe som unngikk hans grådighet, derfor varer ikke hans lykke.
22. Midt i hans rikdom blir det trangt for ham. Hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23. Det skal skje at når han fyller sin buk, da sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar den regne på ham mens han eter.
24. Flykter han for våpen av jern, så vil en bue av kobber gjennombore ham.
25. Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odden kommer fram av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26. Alt mørke er i vente for hans vel gjemte skatter. En ild som ikke noe menneske puster til, fortærer ham, den eter det som er igjen av hans telt.