17. Min ånde er motbydelig for min hustru, og jeg er som vond lukt for min mors sønner.
18. Selv barn forakter meg. Vil jeg reise meg, så taler de imot meg.
19. Alle mine nærmeste venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg imot meg.
20. Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kjøtt, bare tannkjøttet er ennå urørt på meg.
21. Forbarm dere, forbarm dere over meg, dere mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg.
22. Hvorfor forfølger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23. Å, måtte mine ord bli oppskrevet! Måtte de bli opptegnet i en bok,