10. Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker opp mitt håp som et tre.
11. Han lar sin vrede brenne mot meg og akter meg som sin fiende.
12. Hans hærflokker kommer imot meg, de baner seg vei og leirer seg rundt om mitt telt.
13. Mine brødre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger er blitt helt fremmede for meg.
14. Mine nærmeste holder seg borte, og mine kjenninger har glemt meg.
15. Mine husfolk og mine tjenestepiker regner meg som en fremmed, jeg er blitt en utlending i deres øyne.
16. Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke. Med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17. Min ånde er motbydelig for min hustru, og jeg er som vond lukt for min mors sønner.
18. Selv barn forakter meg. Vil jeg reise meg, så taler de imot meg.
19. Alle mine nærmeste venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg imot meg.
20. Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kjøtt, bare tannkjøttet er ennå urørt på meg.
21. Forbarm dere, forbarm dere over meg, dere mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg.
22. Hvorfor forfølger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23. Å, måtte mine ord bli oppskrevet! Måtte de bli opptegnet i en bok,