28. Han slår seg til i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulle bo, som snart skal bli grushauger.
29. Han blir ikke rik, hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30. Han slipper ikke ut av mørket. Ilden skal tørke hans kvister. Han skal blåses bort ved Guds munns ånde.
31. La ham ikke sette sin lit til det som er forgjengelig! Da bedrar han seg selv, for alt han får igjen, blir bare forgjengelighet.
32. Før hans dag kommer, blir det oppfylt, og hans grein grønnes ikke.
33. Han blir lik et vintre som mister druene før de er modne, og lik et oljetre som feller sine blomster.